Høyt blodsukker ved diabetes: tegn og råd i hverdagen
Økt blodglukose innebærer når verdien blodsukker inne i sirkulasjonen ligger høyere høytblodsukker.no sammenlignet med kroppen trenger godt av. Dette heter også forhøyet blodsukker samt er særlig relevant for personer som har diabetes type 1.
Glukose brukes som drivstoff for cellene. For sukkeret må kunne komme inn i cellene, er kroppen avhengig av du signalstoffet insulin. Når man har type 1-diabetes lager bukspyttkjertelen for lite eget insulin. Hos mange med type 2-diabetes virker insulinet gjerne dårligere, samtidig som kroppen kan lage tilstrekkelig hormon.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Forhøyet blodsukker kommer hvis cellene ikke får til å utnytter sukker på riktig måte. Det kan noen ganger skje fordi det ikke har nok virksomt insulin, ettersom hormonet ikke virker, og fordi kroppens behov etter blodsukkerregulering blir større.
Et viktig poeng handler om på at hyperglykemi ofte ikke føles umiddelbart. Noen vil kunne gå sammen med høye verdier med få tegn. Av den grunn er egenmåling nyttig, særlig for personer som allerede lever med diabetesdiagnose.
Blodsukkeret styres av måltider, trening, døgnrytme, bekymringer, feber, insulin og kroppslige endringer. Det betyr at man kan ha forhøyet blodsukker også når man jobber å leve sunt.
Vanlige symptomer på høyt blodsukker
Plagene ved hyperglykemi kan komme langsomt. Enkelte kjenner svært få tegn, men flere får tydelige symptomer. Dette kan gjøre at blir først etter en stund.
Når høyt blodsukker varer over tid, vil det kunne tegnene bli tydeligere. Ved alvorlig forhøyede blodsukkerverdier vil det kunne oppstå oppkast. Disse tegnene kan tyde på være alvorlige komplikasjoner, og bør man kontakte akutt hjelp umiddelbart.
Vanlige årsaker til høyt blodsukker
Forklaringene til høyt blodsukker kan være ulike forhold. Hos mennesker med diabetes er samspillet mellom mat, medisiner, aktivitet samt organismens reaksjoner bli avgjørende.
Under feber produserer organismen ofte ut hormoner. Disse stoffene kan føre til at blodsukkeret blir høyere, selv om du får i seg mindre mat enn vanlig. Derfor er perioder med infeksjon spesielt krevende for personer med diabetes.
Diabetesformer og forhøyet blodsukker
Diabetes handler om at glukosenivået kan bli for høyt når insulineffekten svikter. Likevel finnes det forskjeller mellom type 1 samt type 2.
Hos personer med diabetes type 1 lager kroppen ikke nok eget insulin. Derfor er man avhengig av insulinbehandling tilføres utenfra. Hvis dosen er feil tilpasset, vil glukosenivået bli høyt farlig mye. Ved for lite insulineffekt vil kroppen kunne produsere ketoner, noe kan føre til diabetisk ketoacidose, en mulig akutt tilstand.
Hos personer med type 2-diabetes blir problemet vanligvis dårligere virkning av insulin. Dette vil si at kroppen insulinet ikke virker effektivt nok. Etter hvert kan bukspyttkjertelen også danne utilstrekkelig insulin. Resultatet vil blodsukkeret holde seg ustabilt, spesielt etter måltider.
Egenmåling ved diabetes
Oppfølging med glukose er ett viktig hjelpemiddel hos personer med diabetes. Når du bør sjekke avhenger behandling, samt skal helst vurderes sammen med behandler.
Kontroll vil kunne være spesielt viktig når man føler tørste, når du blir forkjølet, i forbindelse med justeringer i insulin, eller hvis du tror at nivået er høyt.
For flere blir HbA1c også et sentral markør i oppfølgingen. Den testen forteller om i grove trekk hvor stabilt blodsukkeret har vært i en lengre periode. Målingen erstatter ikke vanlig egenmåling for alle, men vil den kunne skape viktig retning.
Tiltak som kan hjelpe ved forhøyet blodsukker
Hvilke tiltak man skal gjøre når hyperglykemi avhenger med behandling og hvor nivået er. Derfor bør individuelle grenser avtales sammen med behandler.
Mosjon vil ofte kunne støtte bedre blodsukkerregulering, samtidig kan det være viktig å vite i hvilke situasjoner trening ikke er trygt. Dersom man får ketoner, eller opplever sterk sykdomsfølelse, bør du kontakte akutt hjelp.
Mat og livsstil ved høyt blodsukker
Kosthold spiller en stor rolle i blodsukkeret. Det dreier seg ikke nødvendigvis om å unngå alt frukt, men om rytme. Mange har fordel med jevne måltider, belgvekster, fisk samt gode fettkilder.
Stivelse påvirker glukosenivået tydeligst. Likevel kan kvalitet karbohydrat ha stor betydning. Mindre bearbeidede produkter bidrar ofte til gjerne langsommere økning enn næringsfattige bakverk. Usøtet drikke kan være ett smart valg dersom munntørrheten øker.
Hverdagsvaner dreier seg også rundt aktivitet. Dårlig søvn og mye stress kan bidra til at blodsukkeret holder seg mer ustabilt. Små vaner som rolig aktivitet vil kunne skape jevnere kontroll på sikt.
Tegn som krever rask hjelp
Forhøyet blodsukker bør tas grundig, særlig når det blir uvanlig høyt og oppstår sammen med tydelige symptomer. De med diabetesdiagnose bør følge sin avtalt plan ved sykdom.
Det er tryggere å spørre diabetesteam én gang for mye fremfor å for lenge. Særlig ved diabetes type 1 kan for lite insulineffekt forverres hurtig.
Slik kan du redusere risikoen for høye verdier
Å forebygge dreier seg rundt å skape systemer som blodsukkeret holder seg lettere å forstå. Det kan være gjerne små grep brukt dag etter dag som gir varig effekt.
Målet er aldri perfeksjon, men heller mer stabil forståelse. Mange vil kunne oppleve høye målinger av og til. Det mest nyttige er å vite hvilke tiltak du bør ta, hvor fort man bør kontrollere på nytt, og når du bør kontakte helsepersonell.
Kort oppsummert om høyt blodsukker
Forhøyet glukosenivå er vanlig hos personer med diabetes, og tilstanden bør tas på alvor. Typiske tegn kan være tretthet, men vil mange ha få tegn. Derfor er måling tryggende.
De beste grepene dreier seg vanligvis om å følge insulinrådene, drikke nok vann, velge balansert, holde seg i bevegelse, måle blodsukkeret og snakke med diabetesteam når verdiene ikke bedre. Hvis det oppstår kraftige plager slik som sterk sykdomsfølelse, bør du kontakte rask medisinsk behandling.
Gjennom riktig behandling vil mange kunne høyt blodsukker håndteres tidligere. Dette skaper bedre hverdag og vil kunne minske faren for senere komplikasjoner på sikt.